«Det er forskjell på å være tatt med og å føle seg tatt med.»

Opplæringsloven § 9a–1 gir den enkelte elev en rett til et godt psykososialt miljø. Paragraf 9a-1 lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

«Inkludering kan ses i et individperspektiv, der en elev med en funksjonsnedsettelse skal tilpasses en gruppe elever uten funksjonsnedsettelser. Et alternativ er at inkludering ses i et systemperspektiv, der skolen har en kultur for inkludering. Den gjenspeiler seg i holdninger til at undervisningen er tilpasset alle elever, og at alle med selvfølgelighet er med på det som skjer faglig, sosialt og kulturelt. I et slikt perspektiv gir det ikke mening å si om en elev at han eller hun er inkludert i klassen. Istedenfor må man si at klassen er et inkluderende fellesskap. Nyere forskning viser at arbeidet med å skape et inkluderende fellesskap faller på eleven med hørselshemming. Det naturlige ville være at dette arbeidet gjøres av kompe- tente voksne på skolen i fellesskap. Dette krever at den enkelte skole skaper en kultur og en holdning der inkludering er grunnlaget for all pedagogisk virksomhet, og ikke noe som kommer i tillegg for enkelte elever. Skolen må arbeide med det psykososiale miljøet slik at aksept for forskjellighet fremmes.» Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemminger.

Å føle tilhørighet med andre barn og unge er også veldig viktig for hørselshemmede barn og unge. Det

NTNU Samfunnsforskning AS presenterte i 2013 forskningsrapporten «En av flokken? Om inkludering og ungdom med sansetap – muligheter og begrensninger». Prosjektet fokuserte på hvordan tilrettelegging påvirker læring og sosial deltakelse til elever med sansetap i ordinær opplæring.

«Vi vet at inkludering er en viktig faktor for trivsel, skoleprestasjoner, sosial tilfredshet og deltakelse i fritidstilbud. Inkludering har en sterk effekt på opplevelsen av tilhørighet. Analysene i studien viser at det er en klar sammenheng mellom skolens organisering av undervisningen til elever med sansetap og deres tilhørighet med jevnaldrende. Samtidig peker mange på nødvendigheten av å være en del av og følge tilhørighet med andre ungdommer med lignende funksjonsnedsettelser.»