Paragraf 2-6 i opplæringsloven gir hørselshemmede elever rett til opplæring og på tegnspråk. Dette er en språkopplæringsparagraf, og hører ikke inn under rettigheter til spesialundervisning (kap 5 i opplæringsloven). Barna får her all sin opplæring i og på tegnspråk, og i skolen er det et utarbeidet egne læreplaner; tegnspråk, norsk for hørselshemmede, engelsk for hørselshemmede og drama og rytmikk.

Disse rettighetene gjelder også for barn under opplæringspliktig alder. Lovteksten sier at departementet skal gi nærmere forskrifter. Disse forskriftene er ennå ikke utarbeidet, og det er derfor svært ulik praksis i landet når det gjelder omfang og utforming av innhold i opplæringen.

For å utløse retten til opplæring i tegnspråk etter § 2-6 sier lovteksten at du enten må ha tegnspråk som ditt førstespråk eller ha behov for slik opplæring. I lovteksten er ikke denne rettigheten knyttet opp mot hørselstap, men læreplanene knytter rettighetene opp mot hørselshemming da de er titulert læreplaner for hørselshemmede. Det må foreligge en sakkyndig vurdering før et vedtak om opplæring etter § 2-6, og denne vurderingen er som oftest knyttet til barnets manglende hørsel. Med et vedtak om opplæring i og på tegnspråk etter § 2-6 er omfanget og innholdet i opplæringen fastsatt i opplæringsloven §§ 2-2 og 2-3, som viser til gjeldende læreplaner.

“Et særskilt aspekt ved det å være foreldre til et sterkt hørselshemmet barn er at foreldrene stilles overfor valg andre foreldre ikke må forholde seg til. For noen foreldre innebærer dette at de må gjøre valg knyttet til barnets opplæringsspråk. I de tilfellene der det er aktuelt at barnet blir tospråklig, det vil si at det skal bruke både norsk og tegnspråk, har barnet rett til opplæring etter § 2-6 i opplæringsloven, også før det begynner på skolen. Foresatte har en viktig rolle når det gjelder barnets opplæringssituasjon, og de er viktige aktører når det gjelder å legge til rette for et helhetlig og likeverdig opplæringstilbud. Barneloven § 30 gir regler om innholdet i foreldreansvaret. Det innebærer at foreldrene har rett og plikt til å bestemme for barnet i personlige forhold, slik som i språkvalg.”

Veileder for barn og unge med hørselshemming, Utdanningsdirektoratet.

Det er kommunenes ansvar å oppfylle forpliktelsene i opplæringsloven, men organiseringen av opplæringen (etter § 2-6) er ikke gitt. Undervisningen kan gis i egne skoler for hørselshemmede eller i en ordinær kommunal skole som tilføres ekstra ressurser i form av pedagogisk personale som kan tegnspråk. De færreste kommuner har den nødvendige kompetansen for å gi opplæring etter § 2-6 og kan innhente tjenester (veiledning og rådgivning) fra Statped. Selv om opplæring i og på tegnspråk er en rettighet for alle døve og hørselshemmede barn (som foreldrene har rett til å kreve på vegne av sine barn), tyder tilbakemeldinger fra foreldre på at rådgivere fra Statped og PPT i mange kommuner ikke er klar over dette og tilbakeviser kravet med at barna hører eller snakker for godt, eller at dette får uheldige konsekvenser for undervisningen (Fossum 2014; Stortinget 2014).

Elever som får opplæring etter § 2-6, får også tilbud om deltidsopphold ved et av kompetansesentrene tilknyttet Statped. I dag gis disse tilbudene i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er kun ett statlig heltidstilbud igjen i Norge, og dette finnes ved A. C. Møller skole i Trondheim.

Selv om tre av fire statlige døveskoler ble nedlagt i 2014, er det fremdeles noen få kommunale grunnskoletilbud der undervisningsspråket i klasserommene er norsk tegnspråk. Disse befinner seg i Oslo (Vetland skole), Stavanger (Auglend skole) og i Bergen (Nattland skole, som p.t. er under oppbygging), og har ikke noe botilbud for elever som ikke bor i dagpendleravstand til skolen. I Trondheim drives den eneste gjenværende statlige skolen for hørselshemmede, A.C. Møller skole, som også er den eneste skolen med et botilbud for elevene. I en rekke andre kommuner har det vært eller er det skoler med forsterkede ressurser som gjerne har flere hørselshemmede elever på ulike trinn, men dette er skoler der det dominerende språket i klasserommet er norsk, og de kan ha under en håndfull hørselshemmede elever spredt på alle trinn. Eksempler på slike skoler er Myrene skole i Porsgrunn, Reinen skole i Tromsø, Spjelkavik skole i Ålesund og Sem skole i Tønsberg. Felles for alle disse skolene er at de gir opplæring til hørselshemmede barn som har fått vedtak om at de skal ha opplæring etter opplæringsloven § 2-6.

Kilde: Fafo-notatet “Grunnskole for tegnspråklige”, Hilde Haualand, 2015.